Med både pumpeorgel og preparert piano, så vel som trommemaskin og synther, følger Ola Kvernbergs opp det Spellemann-nominerte førstealbumet fra 2017. Sjeldent har et instrumentalt album som dette fått like bred anerkjennelse fra musikkpresse og publikum. Den nye utgaven av Steamdome graver seg lengre ned i klubb-beatet, og paletten er utvidet både i akustisk og elektronisk retning. På «Steamdome II: The Hypogean» stiller Ola Kvernberg med et enda mer blodtrimmet mannskap enn sist, samme skamløse forhold til sjangermiks og et nyvunnet ønske om å røske deg ut av hjemmekontoret og gi deg en time musikkterapeutisk fri fra pandemi og globale katastrofer generelt.

Da Steamdome dundret gjennom lydmuren for tre år siden haglet lovordene fra presse og publikum. Utsolgte konserter, flere høythengende priser og en topp 10 plassering på lista over Norges mestselgende vinylplater senere, er altså oppfølgeren her. Der debutalbumets dogme var rendyrket, organisk, perkussiv musikk, stiller The Hypogean med synther, trommemaskiner, preparert piano, arper, pumpeorgel og vokal. Med en jazzmusikers utålmodige DNA og en filmkomponists teft for konsept og drama, er det nemlig aldri et alternativ for Ola Kvernberg å resirkulere seg selv. På The Hypogean går musikerne ut av sine vante roller. Ola bytter gjerne bort fela med trommemaskin og synthbass, bassist Nikolai Hængsle plukker opp gitaren og Daniel Formo setter fyr på lydbildet med hjemmelagde støymaskiner. 

Som en av Norges mest allsidige musikere og komponister var det møtet med klubbmusikken som skulle tenne gnisten Ola trengte for å starte toget Steamdome i 2017. Med flere av Norges mest toneangivende musikere ombord begynte ballen å rulle for alvor. Albumet utviklet seg raskt til bandet Steamdome, og et av de mest oppsiktsvekkende kommersielle gjennombruddene for en norsk jazzmusiker var et faktum.